Diesel-gate-kjennelsen – hvorfor gruppesøksmålet fikk gå videre

Dette er en allmenn forklaring av en rettsavgjørelse, ikke juridisk rådgivning. Trenger du hjelp med din egen sak, kontakt en advokat.

Borgarting lagmannsrett har avgjort at bileiere kan gå videre med gruppesøksmål mot Volkswagen og den norske importøren Harald A. Møller. Retten kom til motsatt konklusjon av det den selv kom til i februar – denne gangen fordi den faktisk vurderte hva sakene har felles, ikke bare hva som skiller dem.

Bakgrunnen er «diesel-gate»: i 2015 ble det kjent at Volkswagen hadde utstyrt biler med en teknisk innretning som fikk de registrerte utslippsmålingene til å se bedre ut enn de var. Norske eiere av Volkswagen, Audi og Skoda har siden gått sammen om å kreve prisavslag eller erstatning, med påstand om at programvareoppdateringen Volkswagen senere tilbød som utbedring, ikke var god nok. Et gruppesøksmål, regulert i tvisteloven kapittel 35, lar mange med likeartede krav få dem behandlet under ett i stedet for at hver enkelt må reise egen sak – men bare når loven vurderer kravene som like nok til å høre sammen.

Oslo tingrett avviste kravene. Borgarting lagmannsrett stadfestet avvisningen 25. februar i år, med foreldelse som begrunnelse: fordi bileierne kan ha fått kjennskap til kravet sitt på ulike tidspunkt, mente retten at foreldelsesspørsmålet måtte vurderes individuelt for hver eier – og at det gjorde saken uegnet som gruppesøksmål.

Testen retten aldri gjorde

Et gruppesøksmål krever etter tvisteloven § 35-2 at kravene bygger på samme eller vesentlig likt faktisk og rettslig grunnlag. I mai opphevet Høyesteretts ankeutvalg – et utvalg på tre dommere som avgjør anker over saksbehandlingsspørsmål uten å gå inn i selve tvisten – lagmannsrettens kjennelse i HR-2026-1104-U . Utvalget, med dommerne Stenvik, Poulsen og Steen, mente lagmannsretten aldri hadde gjort vurderingen loven krever, om det er fellesspørsmålene eller de individuelle spørsmålene som dominerer saken. Lagmannsretten hadde stanset ved at foreldelsen var individuell, uten å veie det opp mot alt det som er likt: samme bilmodell, samme innretning, samme utbedring, samme rettslige spørsmål om den var god nok.

Saken gikk tilbake til Borgarting med beskjed om å gjøre den avveiningen, og med verktøy å løse den med: retten kan dele bileierne inn i undergrupper etter tvisteloven § 35-10, eller behandle foreldelsesspørsmålet atskilt fra resten etter § 35-11.

Andre runde: fellesspørsmålene vant

Denne gangen kom lagmannsretten til at fellesspørsmålene dominerer. To grupper av saksøkere, forent til felles behandling, får dermed fremme kravene sine samlet.

Volkswagen hadde innvendt at grupperepresentanten som er utpekt for søksmålet, ikke vil kunne dekke motpartens sakskostnader om søksmålet taper. Lagmannsretten løste det ved å pålegge alle som blir med i gruppesøksmålet å stille sikkerhet for dette – drøyt 10.000 kroner per deltaker, etter særregelen for gruppesøksmål i tvisteloven § 35-6. Retten la selv til grunn at rundt 800 personer trolig hører til hver gruppe, langt under de over 6000 kravshaverne saksøkernes advokat Hans Peder Bjerke mener er reelle – noe han mener gjør sikkerhetsbeløpet urimelig høyt for den enkelte.

Lagmannsretten var klar over at et sikkerhetskrav i den størrelsesordenen er et inngrep i retten til domstolsbehandling etter EMK artikkel 6 nr. 1. Den mente likevel at inngrepet står i et rimelig forhold til de saksøktes behov for å være sikret sakskostnadene sine.

Det avgjørende var ikke hva som skilte sakene, men hva de hadde felles.

Møllers kommunikasjonsdirektør Øyvind Rognlien Skovli fastholder etter kjennelsen at bilene er fullt utbedret, og at det ikke finnes grunnlag for kravene. Bjerke sier han er fornøyd med kjennelsen, men vil se nærmere på sikkerhetsstillelsen.

Kjennelsen er ikke rettskraftig. Den ble avsagt i rettsferien, og blir ikke det med det første. Det lagmannsretten har avgjort nå, er bare at kravene kan behandles samlet, ikke om oppdateringen faktisk var en god nok utbedring, eller om noen av eierne har krav på penger. Det spørsmålet ligger fortsatt foran retten, over ti år etter at utslippsjukset ble kjent.