For bastant i arrestkjennelsen – dommeren ble inhabil i hovedsaken

Dette er en allmenn forklaring av en rettsavgjørelse, ikke juridisk rådgivning. Trenger du hjelp med din egen sak, kontakt en advokat.

Høyesterett opphever en lagmannsrettsdom i en strømavtaletvist – ikke fordi noen tok feil i erstatningsspørsmålet, men fordi dommeren som ledet ankesaken, skulle ha veket sete. Det avgjørende var ikke at hun tidligere hadde hatt sakskomplekset til behandling. Det var hvor bastant hun uttalte seg da.

Bakgrunnen er en strømavtaletvist fra strømkrisens år. I juni 2022 overtok Henriksen Gruppen AS en rekke strømavtaler med pristak fra Kilden Kraft, mot 52 millioner kroner. Avtalene ble raskt overført videre til datterselskapet Nuax AS, uten at vederlaget fulgte med. Bak begge selskapene sto A, som eide dem sammen med sin ektefelle og var eneste styremedlem. Da strømprisene steg, ble avtalene fordelaktige for kundene og tapsbringende for Nuax: selskapet fakturerte kundene for forskuddsbetaling uten hensyn til pristaket, kundene betalte ikke, og leveransene ble stanset. Kundene endte på pliktstrøm, den midlertidige nødløsningen nettselskapet tilbyr strømkunder uten egen leverandør, og måtte siden inngå nye avtaler på dårligere vilkår.

Flere kunder gikk til sak. Vestfold tingrett dømte 19. april 2024 Henriksen Gruppen og Nuax til å betale erstatning. Agder lagmannsrett forkastet i det vesentlige anken 10. oktober 2025. Så langt en helt ordinær kontraktstvist.

Det som endte opp i Høyesterett, var ikke selve erstatningsspørsmålet, men hvem som hadde dømt det. Noen måneder før ankeforhandlingen hadde en av lagdommerne, som også ledet retten, behandlet en arrestbegjæring i en beslektet sak: fem andre strømkunder krevde erstatning for det samme mønsteret og ba om arrest, en sivilrettslig sikring av kravet i påvente av dom, ikke en pågripelse i strafferettslig forstand. Agder lagmannsrett innvilget arrest 14. juli 2025. Samme dommer satt i begge sakene.

Spørsmålet var om det gjorde henne inhabil, altså om hun etter domstolloven § 108 hadde en tilknytning til saken som gir grunn til å tvile på hennes upartiskhet. Utgangspunktet i norsk prosessrett er nei: en dommer kan behandle samme sakskompleks flere ganger og forutsettes å vurdere saken på nytt hver gang, selv om hun tidligere har tatt midlertidige avgjørelser i den. Unntaket gjelder når dommeren i den tidligere saken har tatt stilling til faktiske forhold som er sentrale i den nye saken, med formuleringer som går lenger enn nødvendig for å begrunne resultatet.

Det var akkurat det flertallet, med førstvoterende dommer Tonje Vang, fant her. Arrestkjennelsen slo fast at retten «ikke er i tvil» om at Nuax urettmessig stanset strømleveransene, at det «ikke er tvilsomt» at Henriksen Gruppen hadde full oversikt over Nuax' økonomi, og at det ikke fantes «holdepunkter» for at leveransene ville gjenopptas. Kjennelsen gikk også løs på troverdighet: retten skrev at den ikke trodde på As forklaring, og pekte på et «illojalt handlingsmønster» hos selskapene. Fire dommere mente dette gikk klart lenger enn nødvendig for å avgjøre arrestspørsmålet, og at retten derfor selv skulle ha tatt opp habilitetsspørsmålet – uavhengig av om partene protesterte.

Én dommer, Ragnhild Noer, var uenig i utfallet, men ikke i prinsippet. Hun mente dommeren riktignok var inhabil, men at Henriksen Gruppen og Nuax hadde mistet retten til å påberope det: selskapene visste at samme dommer hadde behandlet arrestsaken, men protesterte ikke da rettens sammensetning ble lest opp ved ankeforhandlingens start. Etter domstolloven § 111 skal en habilitetsinnsigelse fremsettes så snart parten kjenner til forholdet – ellers går den tapt. Til dette svarte flertallet at når inhabiliteten er så klar som her, må retten ta stilling til den av eget tiltak, og da hjelper ingen frist partene har oversittet.

Flertallet vant fram. Lagmannsrettens dom er opphevet, og tvisten om strømavtalene må behandles på nytt i lagmannsretten. Ingen av partene fikk dekket sakskostnadene for Høyesterett, fordi saken reiste et prinsipielt spørsmål om § 111 som knapt var prøvd før.

Avgjørelsen sier ingenting om hvem som til slutt vinner striden om strømavtalene. Den sier noe annet: hvor grensen går for hvor tydelig en dommer kan uttale seg i en midlertidig avgjørelse, uten selv å bli inhabil til å dømme resten av saken.