Beviskravet – hvorfor straffesaker krever mer enn sivile tvister
Bevisbyrde og beviskrav er ikke det samme, og skillet forklarer hvorfor en frifunnet i en straffesak likevel kan bli dømt til å betale erstatning for den samme handlingen.
Sivertsen-kjennelsen – dommeren måtte vike sete i sokkeltvisten
Høyesterett skulle avgjøre om EUs vikarbyrådirektiv gjelder på norsk kontinentalsokkel. Først måtte den avgjøre om en av dens egne dommere kunne være med på det. Flertallet, med dissens 7–4, mente nei.
Siste
Trafikkdata-kjennelsen – fornærmede har ingen ubetinget rett til varsel
Høyesterett har avgjort at en fornærmet ikke automatisk skal varsles før retten tar stilling til om politiet kan hente ut hans egne telefondata under etterforskning. Avgjørelsen trekker grensen mellom kontradiksjon og hensynet til etterforskningen.
Entercard-dommen – hvorfor Høyesterett ikke lempet ansvaret
En mann ga sin ekssamboer tilgang til BankID-en sin for å få hjelp med økonomien. Hun brukte den blant annet til å ta opp et lån på 455 000 kroner i hans navn. Høyesterett holder ham likevel fullt ansvarlig for hele beløpet – og forklarer hvorfor tilliten til BankID veier tyngre enn hans egen situasjon.
For bastant i arrestkjennelsen – dommeren ble inhabil i hovedsaken
Høyesterett opphever en lagmannsrettsdom i en strømavtaletvist, ikke fordi retten tok feil i erstatningsspørsmålet, men fordi dommeren uttalte seg for skråsikkert i en tidligere kjennelse om det samme sakskomplekset.
Dom eller kjennelse – hvorfor retten skiller mellom dem
En dom avgjør kravet saken gjelder. En kjennelse avgjør nesten alt annet – og skillet bestemmer hvordan avgjørelsen kan ankes. Slik trekker retten grensen.
Diesel-gate-kjennelsen – hvorfor gruppesøksmålet fikk gå videre
Borgarting lagmannsrett har snudd og åpner for gruppesøksmål mot Volkswagen og importøren Harald A. Møller. Høyesterett hadde sendt saken tilbake fordi lagmannsretten aldri hadde vurdert om det bileierne har felles, veier tyngre enn det som skiller dem.